søndag 22. mars 2009

breaking news!

sjokkmelidng til alle faste lesere: vi er i ferd med å miste bassist! (dramatisk pause) anders synes 15 år uten en eneste metal-låt er nok og går over til å drive som les paul-fantom på heltid. han og power bandet hans blir å høre på en pub nær deg om ikke lenge. i mellomtia arrangerer vi en aldri så (knøtt)liten farveltur for ham, for, som med andre ting en mister i vår alder (f. eks. hår), går dette gradvis.

hva skjer så videre? joa, erlend og trond vil nok fortsette å jobbe med ny skive, men det vil nok bli litt prega av at noen er borte. kanskje vi til og med vil oppleve at noen andre kommer inn, for det jo litt snaut med en duo... (send søknad i tre eksemplarer)

søndag 15. mars 2009

Fremskritt i nekkaland

KONGEIR, eller Nekka, hadde en usedvanlig produktiv dag i studio i går og fikk lagt vokal både her og der. resultatene kan høres f. eks. på myspace sida hans. en smakebit finner du også her:

her er det selvfølgelig verdt å merke seg at katten som innehar en av hovedrollene, er atlantis, som bor sammen med trond.

i tillegg finnes nå stort sett hele eggly bagelface-"skiva" også på speisen, nærmere bestemt her. seinest i dag dukka det opp ny og forbedret mix av can't wait. monoutgaven kan høres her, takket være bloggers fantastiske løsninger. på speisen er den i stereo, selvsagt. finn ut hva du liker best selv...

torsdag 12. mars 2009

en utømmelig kilde til feilinformasjon

uansett hva det måtte være du lurer på, finnes det alltid feilinformasjon om det på det fantastiske internettet. det viser seg nå for eksempel at latin sitar eclipse er skråsikre i sin sak når de hevder at trond produserte to av in the woods' skiver. dette er selvsagt helt feil. vi skulle gjenre ha sett at det var sant, men hans eneste innblanding var å spille fire-fem toner på steelgitar på strange in stereo. sånn til opplysning. påstanden er herved dementert.

og siden vi allerede er inne på in the woods... hvorfor ikke titte på et klipp fra avskjedskonserten. den var heller ikke produsert av trond, men han var i det minste i salen...

onsdag 11. mars 2009

kan en ikke hjelp seg selv, får en hjelpe andre

det er kanskje ikke så mye annet nytt å fortelle enn at vi fortsatt diller i studio og at vi fortsatt ikke har noen gigger på lur før kulturnatta i slutten av april måned, men trond har bidratt med å få kongeir (endelig navn på nekkas eneveldige band) spredd utover nettet. sjekk blogg, myspace og youtube. om det er lite materiale der akkurat nå, kan vi nok, hvis vi kjenner nekka rett, regne med at nye ting vil dukke opp fort.

søndag 8. mars 2009

i would actually welcome a drum solo right now

trommesoloer blir ofte litt i det meste laget veldig fort, men det finnes unntak. skoleeksempelet er selvsagt moby dick fra the song remains the same, der en, om en ser filem, kan, i tillegg til å høre selve tromminga, se hvilke kule biler, traktorer, kyr og meiselmaskiner john bonham eier. kult nok. men det finnes flere andre trommesoloer som er verdt å høre på:

ginger baker - toad
opprinnelig spilt inn med cream i '67. en ok studioversjon, men liveversjonen fra wheels of fire er både bedre og lengre. baker var blant bonhams helter, og toad er nok blueprinten for moby dick.

clive bunker - dharma for one
fra jethro tulls første album, this was. en glimrende versjon ble fremført på isle of wight (en festival som må ha vært lang bedre enn det litt sjabby ettermælet den har fått). denne også lengre og bedre enn studioutgaven. forøvrig bør alle kjøpe seg nothings easy, dvden med tull fra isle of wight (må ikke forveksles med isle of lucy festivalen).

butch trucks og jaimoe johanson - mountain jam
mountain jam går over to sider av eat a peach med blant annet en super dobbel trommesolo. kult med trommiser som komper hverandre under soloen. finnes ikke video av denne, men når en først tenker på allman brothers, må en jo se og høre også. her et klipp (med duane og berry oakly) fra fillmore i 1970:


john bonham - bonzo's montreux
kanskje urettferdig å nevne bonham to ganger, men denne fortjener virkelig mer oppmerksomhet enn den har fått. (om moby dick har fått for mye oppmerksomhet får noen andre vurdere. vanskelig å gjøre noe med i etterkant uansett.) veldig sær greie som kom ut på coda etter bonzo selv ikke lenger var blant oss. page har hjulpet til så godt han kunne ved å vri og skru på alle knottene han fant i studio.

finnes sikkert andre som er verdt å nevne, men en kan ikke huske alt. (har ikke glemt den lærkledte, kattesminkede trommisen i et amerikansk karnevalsband. har utelatt den) det finnes f. eks. en drøss med dritdyktige jazztrommere, men nå er det jo ikke jazz vi driver med her, da.

flere usaklige lister kommer til å dukke opp.