stol aldri på et sanganlegg

enkelte i publikum jobba minst like hardt som bandet

i går gjorde vi tabben å stole på at anlegget på en liten trivelig pub skulle være stort nok til å spre lyden av basstromme, gitar og vokal til alle pubens gjester. vi tok feil. vi tar det på vår kappe. vi tar selvkritikk. vi sal nedsette en granskningskomite for å finne ut nøyaktig hvor det sviktet, for vi vet jo bedre.

dessverre førte denne feilvurderigen til irriterende lydproblemer i første sett. surt, for her hadde vi tenkt å få presentert masse nye greier, og så kom det ikke skikkelig frem. eller ut. eller opp. eller inn. problemet ble imidlertid løst i første pause.

resten av kvelden valgte vi å gi publikum det de måtte ønske seg av gamle travere. en skal tross alt belønnes for å ha gjort det beste ut av en litt rotete situasjon. det viste seg fort at de nye stengetidene er noe tull (det har vi vel visst), for moroa var over lenge før folk lå på gulvet og gapte etter luft. svette og tunghørte vandret folket ut i natta på jakt etter mer god rock...