endte opp med å lage et bål av all søppel i øvebua vår denne helga. (se bilde.) skogsmusene hadde funnet veien inn og festet vilt i søpla, gamle kaffekopper og ellers på alt som kan gnages. musene er herved forgiftet (ja, det er en smule brutalt, men de lot seg ikke flytte ved hjelp av ikkevoldelige midler), og all mat og tilhørende rester er fjernet. en dag får vi se om vi finner hullet musene kom inn gjennom. forhåpentligvis finner de det i alle fall selv før de legger seg ned for å dø... (yeah, right)
det går igjen fremover. etter en god helg med pålegg av vokal og gitarer fikk vi i dag besøk av hanne i studio. la på både litt lead og litt kor, og, som med alle andre gjester, løfta dette også låtene flere hakk. er jb bedre uten oss? kanskje målet må bli å skrive ei skive andre spiller inn. vi får se. stay tuned! og forresten: for opptatt av lyd og musikk disse dagene, så bilder har vi ikke tatt. sorry...
derfor legger vi heller ut en gammel 'video' med råmiks til en av låtene som vi regner med å ha med på skiva. anders på bass her, faktisk. en av tre låter han rakk å spille inn før han fikk nok og pakket sekken. (en av de tre har allerede havnet i papirkurven: forrige ukes klipp: charlie brown's teacher). enjoy...
haldor var innom studioet i dag med et utvalg av ekkomaskiner, ringmodulator og en les pauls spesial som er en smule sår øverst i halsen. stadig voksende skare av gjester. vi takker selvsagt alle for hjelp så langt og gleder oss til fremtidige besøk.
i mangel på stor bad-ass marimba og vibrafon har vi lånt med oss orff-instrumentene fra skolen der trond tjener til sin daglige kneip. dagens pålegg på låta som for tida heter 'some people', hadde det vært midt i blinken med vibrafon, men metallofon med et utvalg av effekter på funker også. dagens pålegg på kneipen var ost og skinke med tynne tomatskiver. skikkelig prog-kost.
trond med metallofonen på fanget. begge lukker øynene og ser for seg vibes...
sgt pepper ble spilt inn på 4 spor. det blir noen flere her...
det heter pålegg på norsk, sier de, ikke sånn mat, men å legg nye ting oppå gamle opptak. det har vi drevet med i det siste. fløyte (jørgen), koring (kjetil), perk (erlend) og sitar og synth (trond). noen bilder:
...årets valhallgig er gjennomført. for vår del må vi si at vi husker det som en ubetinget suksess. morten fikk en rask innføring i tre-fire håndfuller coverlåter, og vi spilte fra 23:00-08:00(!) med enkelte pauser for grillmat, tilhørende drikke og prat med trivelige folk. vi liker oss godt der over på hånes... vi har inegen bilder eller video fra kvelden.
trond hadde for sikkerhets skyld booket seg inn på akustisk søndag på hjørnet påfølgende dag og angret nok en smule da han på søndag ettermiddag forsøkte å kremte seg igjennom settlista han hadde lagt opp til. låtene ble raskt byttet ut til: old laughin lady, not my job, jonathan's song, collyer brothers syndrome og waiting around to die. et lite knippe trivelige mennesker på hjørnet den kvelden. video finnes på facebook
ting har nå faktisk gått så langt at vi har begnt å legge på litt vokal her og der. det går med andre ord sakte fremover. en vakker dag kommer vi til å være ferdige. følg med!
yess! vi er i gang med øving til årets valhallbesøk. morten, som også har bidratt med dype frekvenser til skiva, blir med på bass. vi sikter mot å spille høyt, hardt og lenge. jepp - det høres harry ut, og det skal det også være. settlista inkluderer alt vi klarer å komme på av gamle travere. lite jazz og fusion, men masse god rock. dette gleder vi oss til.
ikke noe bilde denne uka, men arbeidet med plata har for tida flytta til torsgate hvor vi kommer til å pludre litt med akkustiske instrumenter, anologe ekkomaskiner med og uten teip, knottesynther og baklengsfunksjonen i cubase. når det gjelder komp er vi klar med nesten alt. bra, ikke sant?
hadde besøk av kjetil i studio i kveld. han gjorde en fantastisk gitarsolo på outrojammen til låta som for tida heter "walk on". kanonkult å ha mange musikere inne. gir jb-sounden nye dimensjoner. ellers fikk vi tidligere i uka lagt grunnsporene til den nyeste låta. ble skrevet i forrige uke, innspilt på mandag. skal prøve å ikke lage nye låter på ei stund slik at vi kan få gjort ferdig det vi har begynt på...
mamma sa alltid at det er lettere å finne ting dersom en rydder, men nå har vi rydda så mye i bua vår at vi ikke kunne finne et eneste plekter under de to-tre innspillingsdagene denne uka. etter å ha prøvd med et kronestykke og fått en betydelig boogie-tommel måtte vi bite i det sure eplet og ty til klenodiet på veggen: glenn hughes' plekter. det er akkurat passe tykt og stivt, perfekt med andre ord. dermed ble ikke kjøreturene bortkasta. glenn: takk for hjelpa... si ifra om du noensinne skulle mangle plekter.
erlend glimter til igjen som låtskriver og insisterer på å spille låta si på gitar. etter at opptaket med trond på trommer ble i overkant sjarmerende, kalte vi inn vegard til dagens session. dette blir da fjerde eller femte lineupen av jb så langt på kommende plate (kombinasjoner av erlend, erlend, trond, morten, kjell, thomas, vegard og anders hvis vi regner med opptakene han gjorde før han trakk seg). opptakene gikk strålende, og selvfølgelig ble det dokumentert, ikke bare i lyd, men også i bilder:
geir var innom en av opptaksdagene og tok et solid antall bilder. skal prøve å få laget en skikkelig billedserie av dem og andre bilder fra teipinga etter hvert, men for nå får dere nøye dere med to bilder, ett fra hvert hjørne i rommet. (rommet har selvsagt fire hjørner, men du vet...)
mens vi venter på at geir skal få fingeren ut og få gitt oss et bilde eller to fra innspillingsprossessen så langt, legger vi ut et lite bilde fra kveldens perkusjonsseanse. ved siden av standard perk som bongo og eggz, fikk vi også presset inn litt krukker, støvsugerslanger, mobilkamera og snapsbjeller. på bildet bruker erlend et anleggsrør til å musisere med.
snart avholdes en stor og betydningsfull festival i kristiansand - louisfestivalen. vi spiller ikke i år siden vi spilte i fjor (og festivalens første år - 2003), men vi kommer nok til å luske rundt i kulissene. trond blir f. eks. mest sannsynlig å se et eller annet sted bak scena med en sammenkveilet kabel i hånda. her har dere et par bilder fra fjoråret:
med harald som gjest
den virkelige grunnen til at anders slutta: han fikk ikke være med i den blå bobla sammen med erlend og trond
da sier vi oss ferdige med å lage demoer og planer. nå har vi begynt opptak til det som skal bli neste skive. når den blir ferdig er ikke så godt å si, men lokalet på bjelle har aldri hatt så fet sound som nå, uten demping på vegger.
erlends hjørnetronds hjørne erlend - misfornøyd med hvor mange take som skal til...
av og til kommer det gode ting ut av å ikke tenke seg om. et glimrende eksempel på dette var da erlend fant ut at en av veggene i studioet måtte vekk og straks sparket et solid hull i hele veggen. ikke så mye annet å gjøre enn å fjerne heile greia etter det. i ettertid ser vi at dette var en glimrende ide og burde ha blitt gjort for lenge siden, og siden vi først var i gang med oppussing, begynte vi like godt på tapetseringen. tapeten er vintage 70-tall (seint 60?). den hadde nok lenge trodd den skulle ende sine dager ubrukt på et loft i kirkeveien, men nå har den fått et godt hjem. endelig. ting kan alltid brukes til noe en dag. moralen er: aldri kast noe! trond har allerede funnet sin nye favorittkrok. legg merke til den tidligere omtalte snekkermaten i bakgrunnen. våre undersøkelser har vist at, bortsett fra svett ost, spiser snekker også nugatti, syltetøy og honning med sneiper i. det setter nok en spiss på en ellers travel snekkerdag.
og når vi først er inne på å ikke kaste noe (ikke bilde, bare lyd...):
6. juni holder jb skjult konsert for et lite firma i kristiansand. vi har fått med en hemmelig og mystisk bassist og skal spille kun andres låter. "dette er jo ikke en skikkelig jb-konsert," sier du. "det har du rett i," sier vi. det er bare en liten jobb gjort for venner. ordentlige jb-konserter lar nok vente på seg, men de kommer. vi skal si ifra.
til min store forskrekkelse ser jeg nå at the electric eel has got me by the brain banana er tilgjengelig fra cdon for den nette sum av 589nok. det står også at den må importeres. interessant. en får jo håpe for cdon sin del at salget går strålende, men de helt store forventningene skal en nok ikke ha. hvis noen ellers skulle ønske seg skive, er den lettere å få tak i f. eks. gjennom denne sida. den koster nok ikke fullt så mye, men så har den jo heller ikke blitt importert. lurer på hvem som driver og sender skiva ut av landet for å så importere den igjen? er det hele en bløff fra cdon sin side? har du lyst til å undersøke, klikker du her.
chill-out-rommet vårt fungerer som pauserom for snekkeren for tida. i grunnen hyggelig, men de har noen merkelige løsninger på hverdagslige problemer disse snekkerne. kjøleskapet deres fungerer på vranga. d.v.s at det avgit sval, behagelig luft for oss som sitter på utsiden, men inni holder det ca 45 grader. følgelig oppfører maten inni seg ganske kreativt. guloste, for eksempel, ligner mest på det gule fyllet en får på mandelkake. det ser i grunnen ganske godt ut, men jeg har mine tvil. ville ikke ha spist det selv. men for all del: hvis dette er tradisjonell snekkerkost, så er det vel bare rett og rimelig at radisjonelle snekkere nyter den. klassisk snekkerost
anders figrerer i lokalavisa med sitt nye band, power puff ride. de reklamerer flittig for oppkommende konsert (til fredag på hjørnet for de som liker slikt). singalong metall-bandet er beinklare for gig og nesten bergenske i sin selvsikkerhet, for, som anders selv sier: "vi har vært med i såpass bra band tidligere at det ville være dumt å komme med et band som er dårligere enn dem." jadda, anders. det ER dumt, men alle får gjøre sine valg. vi går ut ifra at anders lever etter whitney hustons berømte leveregel: "if I fail, if I succeed - at least I lived as I believed..." i grunnen passende. dette sitatet er også en levning fra det mørke 80-tall. som dere merker, er det resterende jb "older and bitter", noe som vil gjøre seg utslag på neste skive. alle låter er klare til teiping, og bortsett fra to låter som har blitt spilt live et par ganger, vil alt være helt nytt.
anyways: har du trange skinnbukser og ingen plass å gå, er på hjørnet et hett tips 15. mai. selv skal vi prøve å presse oss inn i pølseskinn og stille i beste headbanger-stil. sees!
beatles hadde sin berømmelige studioperiode. nå skal vi begynne vår. den blir nok mindre legendarisk, men mer kortvatig. uansett begynner arbeidet med nye ting. vi satser på å få lurt en del gode venner til å bidra en del, for verden har sett nok tromme/gitar-duoer.
lørdagen var knallbra, først og fremst på grunn av et strålende publikum, men vi fikk også god hjelp av en fleksibel, men dyktig lydmann (hvor ofte opplever en det?!). ellers viste det seg at gas n' go er et band å få med seg hvis en har sjangsen, bare så det er sagt.
blir nok siste livejobb på en stund denne lørdagen. vi setter igang med å forkaste en del låter vi har skrevet for å jobbe med helt nye ting som virker mye gøyere å jobbe med. vi beholder et par komp-spor vi har spilt inn, men ellers begynner vi fra bunnen av og håper å hamre sammen noe som kommer til å likne på et livesett og/eller ei plate. klar for litt omveltning nå. håper alle stikker innom charlies når de har fått med seg mye annet kulturnatta har å by på. varm gjerne opp med dette klippet fra superline-upen stephen stills, buddy miles og jack bruce (bak orgelet for anledningen)
crowdshots tatt av kåre og havstrygeren. det snakkes allerede om gjentakelse. skulle en passende anledning dukke opp, skal ikke jeg være vanskeligere enn at jeg stiller, for dette var knall.
eggly bagelface gjør i kveld det som etter all sannsynlighet blir deres eneste jobb. bandet låter knallbra og drithøyt og er med andre ord på topp. skulle en gjort flere konserter hadde det bare vært en vei å gå: nedover. derfor - en konsert. (dette er den typen utsagn en angrer på seinere, hva?)
for dere som ikke får med dere koserten, satser vi på å komme med snutter her seinere, men i mellomtiden får dere kose dere med denne snutten:
sjokkmelidng til alle faste lesere: vi er i ferd med å miste bassist! (dramatisk pause) anders synes 15 år uten en eneste metal-låt er nok og går over til å drive som les paul-fantom på heltid. han og power bandet hans blir å høre på en pub nær deg om ikke lenge. i mellomtia arrangerer vi en aldri så (knøtt)liten farveltur for ham, for, som med andre ting en mister i vår alder (f. eks. hår), går dette gradvis.
hva skjer så videre? joa, erlend og trond vil nok fortsette å jobbe med ny skive, men det vil nok bli litt prega av at noen er borte. kanskje vi til og med vil oppleve at noen andre kommer inn, for det jo litt snaut med en duo... (send søknad i tre eksemplarer)
KONGEIR, eller Nekka, hadde en usedvanlig produktiv dag i studio i går og fikk lagt vokal både her og der. resultatene kan høres f. eks. på myspace sida hans. en smakebit finner du også her:
her er det selvfølgelig verdt å merke seg at katten som innehar en av hovedrollene, er atlantis, som bor sammen med trond.
i tillegg finnes nå stort sett hele eggly bagelface-"skiva" også på speisen, nærmere bestemt her. seinest i dag dukka det opp ny og forbedret mix av can't wait. monoutgaven kan høres her, takket være bloggers fantastiske løsninger. på speisen er den i stereo, selvsagt. finn ut hva du liker best selv...
uansett hva det måtte være du lurer på, finnes det alltid feilinformasjon om det på det fantastiske internettet. det viser seg nå for eksempel at latin sitar eclipse er skråsikre i sin sak når de hevder at trond produserte to av in the woods' skiver. dette er selvsagt helt feil. vi skulle gjenre ha sett at det var sant, men hans eneste innblanding var å spille fire-fem toner på steelgitar på strange in stereo. sånn til opplysning. påstanden er herved dementert.
og siden vi allerede er inne på in the woods... hvorfor ikke titte på et klipp fra avskjedskonserten. den var heller ikke produsert av trond, men han var i det minste i salen...
det er kanskje ikke så mye annet nytt å fortelle enn at vi fortsatt diller i studio og at vi fortsatt ikke har noen gigger på lur før kulturnatta i slutten av april måned, men trond har bidratt med å få kongeir (endelig navn på nekkas eneveldige band) spredd utover nettet. sjekk blogg, myspace og youtube. om det er lite materiale der akkurat nå, kan vi nok, hvis vi kjenner nekka rett, regne med at nye ting vil dukke opp fort.
trommesoloer blir ofte litt i det meste laget veldig fort, men det finnes unntak. skoleeksempelet er selvsagt moby dick fra the song remains the same, der en, om en ser filem, kan, i tillegg til å høre selve tromminga, se hvilke kule biler, traktorer, kyr og meiselmaskiner john bonham eier. kult nok. men det finnes flere andre trommesoloer som er verdt å høre på:
ginger baker - toad opprinnelig spilt inn med cream i '67. en ok studioversjon, men liveversjonen fra wheels of fire er både bedre og lengre. baker var blant bonhams helter, og toad er nok blueprinten for moby dick.
clive bunker - dharma for one fra jethro tulls første album, this was. en glimrende versjon ble fremført på isle of wight (en festival som må ha vært lang bedre enn det litt sjabby ettermælet den har fått). denne også lengre og bedre enn studioutgaven. forøvrig bør alle kjøpe seg nothings easy, dvden med tull fra isle of wight (må ikke forveksles med isle of lucy festivalen).
butch trucks og jaimoe johanson - mountain jam mountain jam går over to sider av eat a peach med blant annet en super dobbel trommesolo. kult med trommiser som komper hverandre under soloen. finnes ikke video av denne, men når en først tenker på allman brothers, må en jo se og høre også. her et klipp (med duane og berry oakly) fra fillmore i 1970:
john bonham - bonzo's montreux kanskje urettferdig å nevne bonham to ganger, men denne fortjener virkelig mer oppmerksomhet enn den har fått. (om moby dick har fått for mye oppmerksomhet får noen andre vurdere. vanskelig å gjøre noe med i etterkant uansett.) veldig sær greie som kom ut på coda etter bonzo selv ikke lenger var blant oss. page har hjulpet til så godt han kunne ved å vri og skru på alle knottene han fant i studio.
finnes sikkert andre som er verdt å nevne, men en kan ikke huske alt. (har ikke glemt den lærkledte, kattesminkede trommisen i et amerikansk karnevalsband. har utelatt den) det finnes f. eks. en drøss med dritdyktige jazztrommere, men nå er det jo ikke jazz vi driver med her, da.
råmix av første nekkalåt som har fått ferdig vokal. ei låt han har spart på lenge. faktisk så lenge at vi hørte blue velvet spille den på nm i rock på caledonien i 1989! bildene er stort sett tatt med mobil i alt for mørkt rom og er derfor mørke, uklare og kornete, akkurat slik neil young liker det. geir (ikke nekka) har også tatt et par, og de er skarpe. (se om du finner dem i mengden.)
fullt mulig å tenke på mer enn en ting. trond jobber med å få miksa ferdig noen låter og opprette en myspaceside for eggly bagelface, som for tida er navnet han bruker når han jobber uten jamesene. en fullelngder med navnet "dimokrazy iz too schlow" blir nok å finne på last.fm, og mesteparten dukker sikkert opp på myspace og kanskje urørt om ikke lenge (etter jb-tidsregning).
det er fortsatt spennende med folk som ikke forstår tekster de hører. i dag dukket det opp en ny versjon av sir mixalots baby's got back: " i have a big but and i cannot fly...". i grunnen bedre sånn, ikke sant? og om en har sansen for slikt, er http://www.kissthisguy.com/ plassen å besøke. her omtales blant annet ac/dc klassikeren "dirty jeans in a jungle jeep".
vi har jo i grunnen ikke noe som helst imot tyskere, men de viser gjentatte ganger et totalt fravær av god smak. ikke bare ble wenche myhre superstjerne der nede, de har også blitt belemret med ansvaret for denne mannen og hans musikk:
ikke bra og ikke helt rettferdig, for ryktene på undergrunnen forteller at han egentlig er svensk... (hvor mye han har solgt til tyskere uten smak vet vi ikke, og vi synes ikke det er bryet verdt å finne ut.)
og når en først er i gang med å snakke om mennesker som mangler noe:
dette klippet, på den annen side, er rett og slett helt supert. det er igjen zep-relatert, men det skulle bare mangle. intervju med engelsk tv i forbindelse med andre plate.
selve intervjuet er ok, men intervjueren og programlederne er helt ubetalelig bra. "it's cool, it's groovy, it's #1 - the led zeppelin!" lett å se hvorfor flying cirkus ble som det ble. og helt supert å sette "the" forran bandnavn. fra nå av vil vi omtales som the james band!
et tydelig bevis på at geir, fotografen, bare er five foot one
torsdag 5. februar 2009
ferdig med komp på seks låter sammen med nekka. resultatene er foreløpig undratt offentligheten, men det lover godt. opptredenen vår på kick var ikke undratt offentligheten, så vi legger rett og slett ut en smakebit. hele klippet og resten av banda kan sees på craptv.
torsdag 29. januar 2009
så var vi ferdigprotestert for denne gang. trivelig greie selv om to låter er alt for lite å spille. må gå av før en er varm i trøya... fikk god drahjelp av haldor på gitar og ringmodulator. knallbra. til helga drar vi i studio med geir, også kjent som nekka. hva resultatet blir vil tiden vise. kanskje vi til og med benytter sjangsen til å spille inn noen egne låter når vi først har mikkene fremme.
til tirsdag skal det protesteres her i kr.sand. på kick skal palestinavenner markere sin sympati for palestinere som blir bomba sønder og sammen for tida. vi har jo aldri vært et utprega politisk band, men da vi ble bedt om å spille et par låter på nevnte arrangement, sa vi rett og slett ja. vi har faktisk ingenting imot å markere litt sympati for normale mennesker som nå står uten hus, hjem og diverse familiemedlemmer siden de var så uheldige å bo på feil plass til feil tid...
det er ikke sikkert denne typen markering endrer så veldig mye, men det er i alle fall mye bedre enn å hive stein på politiet i oslo.
når det gjelder løsningen på konflikten: ikke spør oss, vi er musikere. og ærlig talt: musikere bør slutte å prøve forme verden slik de vil ha den.
ikke sikkert alle er enige, men januar ser alltid ut til å være en stille måned. masse regninger, bikkjekaldt og null snø. øvingslokalet er også kaldt, og når det begynner å bli varme etter ca en times øving, begynner det å dampe herlig godlukt opp fra støvlene snekkeren har satt igjen. stadig trøbbel med pc i studio, men jeg tror den opptimale løsningen nærmer seg. i mellomtiden fant jeg to fantastisk kule bilder på nettet som jeg sikkert ikke har lov til å publisere, men skitt au: hendrix er jo veldig lik seg selv, men guttungen med det trillrunde hodet og dun på kjakan er verre å kjenne igjen. det er ingen ringere en mannen til høyre på bildet under. her er reverend billy g en smule lettere å kjenne igjen, og det er tydelig at han har kommet et hakk lengre når det gjelder skjeggsparingen. solbriller har han ennå ikke skaffet seg, men bildet er etter alt å dømme tatt tidlig på syttitallet, da han ikke engang hadde råd til cheap sunglasses.
klassisk snekkerost
